Jettenes morgen
Sunna Kitti
Čálliid Lágádus
Fra 10 år
Samisk mytologi gjenfødes i vellykket, ambisiøs tegneserie.
Med denne tegneserien gir finsk-samiske Sunna Kitti (29) nytt liv til det samiske nasjonaleposet «Solsønnens frieri». Den ble utgitt på nordsamisk i november. Den norske utgaven lanseres i dag. Ungdommen Isak finner en gammel verden «på den andre siden av den nordligste stjernen».
For nordmenn som bare har overfladisk kjennskap til samisk kultur, er det ikke mye ved denne historien som ser samisk ut. Isak (som riktignok har på seg en samekofte som ligner Karasjok-koften) reiser over havet til et land preget av steile fjell, uvennlige kjemper, flyveøgler og andre merkelige fabeldyr. Men bak og under historien ligger noen gamle samiske opphavsmyter som klinger med, om ekteskapet mellom solsønnen og kjempens datter.
Historien i tegneserien spinner videre på mytene som ble skrevet ned på 1800-tallet. Isak kommer til jettenes land flere hundre år etter hendelsene i mytene. Jettene husker fremdeles Solsønnens besøk som en urett, og Isak blir trukket inn i intrigene mellom jette-søsknene.
Den svensk-samiske presten Anders Fjellner (1795-1876) var en unik skikkelse. Han har blitt kalt «samenes Homer» og «den samiske Snorre», men ligner nok mer på den finske legen Elias Lönnrot. Lönnrot samlet inn og diktet sammen det finske nasjonaleposet Kalevala. Fjellner mente som Lönnrot at han samlet inn restene av en muntlig tradisjon, og rekonstruerte et tapt folkediktverk.
I «Solsønnens frieri i jettenes land» fortalte Fjellner hvordan solsønnen og jettekvinnen som han møtte og vant, ble foreldre til samenes slekt. Solsønnens reise går over havet – «bortenfor østligste stjerne, vestenfor måne og sol», som det heter i Laila Stiens oversettelse. Men sjøreisen er også en reise inn i en magisk, innviet verden, en overgangsrite og et fantasy-univers.
Det er et stort, fascinerende prosjekt som Kitti har jobbet med i seks år. Det har blitt 200 sider med unike skapninger og en historie med sterke følelser som er lavmælt framført. Kitti spinner videre på de grunnleggende samiske mytene med godt samspill mellom fortid og nåtid. Personene har fått dybde og bakgrunnshistorie, det er flere handlingstråder, og historien fortelles med alvor og autoritet.
I tillegg finnes innslag av både humor og melodrama, og noen nydelige syrlige replikker som har potensial til å leve videre som livsvisdom på sosiale medier: «Vel, kanskje vi små mennesker ikke er trygge noen steder. Kanskje aller minst mellom ørene våre.»
Så må det samtidig sies at serien ikke innfrir helt, tegneteknisk sett. Variasjonen i sidemontasjene er leken og avansert. Men mange av bildeutsnittene er trange, og det kan være vanskelig å få fullt overblikk over handlingen når den fortelles i små nærbilder. Det er heller ikke stor variasjon i ansiktsmimikken.
Men dette blir mindre viktig når det episke ambisjonsnivået ligger høyt. Særlig i et debutarbeid. Samiske lesere har fått et fantasy-univers som springer ut av deres egne myter. Og vi andre har oppdaget en ny verden.
Morten Olsen Haugen
Översättning till samiska i tidningen: Lea Simma